Rømt oppdrettsfisk

Hvert år rømmer det fisk fra oppdrettsanlegg. Rømming er uønsket fordi fisken kan blande seg med ville fiskebestander. Fisk som rømmer medfører dessuten økonomisk tap for havbruksbedriften.

De største mengdene av fisk som produseres i norsk havbruk er atlantisk laks, samme art som også finnes i ville bestander langs kysten og i elvene. Norge forvalter en av de største bestandene av atlantisk laks, og har en internasjonal plikt til å ta vare på villaksen.

Næringens nullvisjon
Norsk havbruksnæring har en nullvisjon når det gjelder rømt fisk. Det operative målet er å komme ned på et så lavt nivå som mulig slik at en ikke får negativ effekt på villaks. På lik linje med all annen aktivitet, kan det skje uhell også i lakseproduksjonen. Derfor kan det dessverre oppstå rømminghendelser.

Kan krysse seg med villaks
Rømming kan føre til uønskede miljøkonsekvenser. Forskning viser også at oppdrettslaks kan krysse seg med villaks. Det er usikkert hvordan dette påvirker ville bestander, men man vet at etterkommere fra rømt laks har lavere overlevelse enn vill laks. Det er fordi oppdrettslaksen ikke er like godt tilpasset et liv i naturen. Dersom syk fisk rømmer, kan det medføre fare for smittespredning.

Det pågår et viktig forskningsarbeid for å finne ut mer om hvordan rømt fisk påvirker miljøet. Dette omfatter både overvåkning og måling av innblanding av rømt fisk i elvene og vurdering av effekt av innblanding.

Samme gener
På 1970-talet ble laks samlet inn fra 40 norske elver for å avle fram dagens oppdrettslaks. Oppdrettslaksen har ingen gener som villaksen ikke har, men den har andre egenskaper som raskere vekst, senere kjønnsmodning og større sykdomsmotstand. Oppdrettslaks og villaks er dermed ulike fordi de er tilpasset ulike miljøer, men alle oppdrettslaksens gener har sin opprinnelse i villaks.

Ulike årsaker til rømming
Det er flere årsaker til at fisk rømmer fra anlegg. Kartlegginger viser at det kan være teknisk svikt, feil bruk av utstyr, eller fartøy og propeller som skader nota. Ekstremt uvær kan også forårsake skade og anleggshavari som gjør at fisk slipper ut. Regelverket krever at anleggene skal tåle uværet som en kan forvente i løpet av en 50-års periode.

Det verste rømmingsåret var 2006. Nærmere én million fisk rømte under orkan og ekstremvær. Siden er rømmingstallene gått betydelig ned. Strengere regelverk, bedre utstyr, opplæring og systematisk forbedringsarbeid har vært viktige tiltak. Det har dessverre vært noe økning i rømmingstallene i 2011 sammenlignet med de foregående årene.

Tiltak mot rømming
Både havbruksnæringen og myndighetene har en nullvisjon for rømming. Det er næringens ansvar å forbedre rømmingssikringen, og i tillegg er det offentlige regelverket skjerpet for å redusere problemet. Dette er tiltakene:
•    Strengere regler, kontroll og krav til sertifisering av anlegg
•    Fornying av utstyr
•    Utvikling av nye og sikrere løsninger
•    Bedre rutiner og opplæring
•    Systematisk forbedringsarbeid