Oppdrettslaks og villaks har samme opphav

Norsk atlantisk laks forekommer i vill tilstand i Nord-Atlanteren, og blir gjerne omtalt som den flotteste laksearten. Oppdrettslaksen har samme opphav som villaksen.

Villaksen gyter i elver som har tilknytning til Atlanterhavet. Der lever fisken i sine første år, før den vandrer ut i havet for å vokse seg stor. Senere vender laksen tilbake til elven der den er klekket for selv å gyte. Norge har mange lakseelver og dermed også mange ulike laksestammer som vi er forpliktet til å ta vare på.

På 1970-talet ble laks samlet inn fra 40 norske elver for å avle fram dagens oppdrettslaks. Oppdrettslaksen har ingen gener som villaksen ikke har, men den har andre egenskaper som raskere vekst, senere kjønnsmodning og større sykdomsmotstand. Oppdrettslaks og villaks er dermed forskjellige sett ut fra hvor godt tilpasset de er miljøet de lever i.

Laks med mange gode egenskaper
I avlsarbeidet velges det ut fisk som vokser raskt, som har evnen til å utnytte fôret slik at det produseres muskler og ikke fett, som har sterkt immunforsvar og som gir best mulig matkvalitet. Oppdrettslaksen har derfor flere egenskaper som gjør den attraktiv for havbruk, men den er mindre levedyktig i det fri enn villaksen. Det kan være vanskelig å se forskjell på en villaks og en oppdrettslaks. Generelt er oppdrettslaksen fyldigere enn villaksen, den har en litt kraftigere hale og flere prikker på kroppen.

Sunn og trygg mat
Ernæringsmessig er oppdrettslaksen minst like sunn som villaksen fordi den er et resultat av kontrollert matproduksjon. Dagens oppdrettslaks er for eksempel en av de rikeste fiskeslagene når det gjelder innhold av marine omega-3-fettsyrer, og inneholder i gjennomsnitt ti ganger mer av disse fettsyrene enn torsk. Den er også rik på de fettløselige vitaminene A og D. Innholdet av miljøgifter i oppdrettslaksen, inkludert legemidler, ligger langt under gjeldende grenseverdier. Fra myndighetenes side anbefales derfor laks og annen fet sjømat som en del av et sunt og variert kosthold.