Utslipp fra lakseoppdrett

Det er strenge reguleringer for hvordan havbruksanlegg i Norge etableres og drives. Anleggene må plasseres slik at de påvirker miljøet minst mulig, og økologien rundt anleggene overvåkes kontinuerlig.

Utslippene fra havbruk er hovedsakelig stoffer som er en naturlig del av økosystemet i havet, slik som næringssalter og organisk materiale. De viktigste kildene til disse utslippene er ekskrementer og fôrspill. En del av utslippene kommer til nytte som gjødsel for alger, som igjen fungerer som mat for andre organismer i havet.

Ulike fisk og bunndyr nyttiggjør seg dessuten av fôrspill og ekskrementer som faller til bunnen. Det forskes nå også på hvordan næringssalter kan bli til en enda viktigere ressurs for marin produksjon. For eksempel viser det seg at både kamskjell og blåskjell vokser bedre når næringssalter blir tilført.

Godt miljø gir gode produksjonsforhold
Alle lokaliteter må ha en utslippstillatelse fra miljøvernmyndighetene.

Lakseprodusentene jobber aktivt for at alle lokaliteter som er i bruk, holder en akseptabel miljøstandard og ikke medfører større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det mottakeren tåler. Oppdretteren vet også at gode miljøforhold gir best vekstforhold for fisken, og dermed gode produksjonsvilkår.

Overvåker miljøet rundt anleggene
Det er utviklet metoder for å overvåke hvordan bunn og bunnlevende dyr under og nær oppdrettsanlegg blir påvirket. Disse undersøkelsene følger en fastsatt standard som blant annet beskriver hvordan påvirkningen av bunnforholdene skal måles (MOM-undersøkelser). Informasjon om miljøtilstanden er åpent tilgjengelig via nettsidene til Fiskeridirektoratet. Tall fra 2008-2010 viser at de aller fleste lokalitetene har god miljøtilstand. Hele 91% lå i tilstandsklasse 1 og 2 (normaltilstand).

Det er også satt i gang et arbeid for å utvikle et helhetlig system for regulering av miljøpåvirkninger og arealtilpasninger (MOLO-systemet).