Lakselus

Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk. Blir forekomsten av lus høy, kan det være en utfordring både for oppdrettsfisk og vill laksefisk.

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Parasitten lever og formerer seg på laks og ørret i saltvann. Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen. Lakselus påvirker ikke mattryggheten eller kvaliteten på laksen.
 
Spres med vannmassene
Lakselus er egentlig et lite krepsdyr som utvikler seg gjennom ti utviklingsstadier. Underveis skifter den skall. I de første stadiene flyter den med vannmassene og kan spres over store områder. Når lakselusa fester seg på en vert (fisk), vokser den videre og ender til slutt som voksen lus som formerer seg. Hunnen oppbevarer eggene i to lange eggstrenger. En voksen hunn er 12 mm (29 mm med eggstrenger, en voksen hann er 6 mm).

Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året. Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene. Lakselus faller av laksen og sjøørreten når de går opp i elvene.

Kontroll med lusenivåene i havbruk
Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus. Nivåene med lakselus i anleggene må derfor holdes lavest mulig, slik at de samlede lusemengdene i sjøen ikke blir for store. Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren. 

Havbruksnæringen og myndighetene samarbeider om å sikre god kontroll med lusenivåene. Om våren er det ekstra fokus på å holde lave lusenivåer av hensyn til den minste villaksen (smolten) som da legger ut på sin vandring fra elvene, ut fjordene og mot havet. Utviklingen i lusetallene i havbruk er tilgjengelig på nettsiden www.lusedata.no.

Tiltak mot lakselus

• Rensefisk (spiser lus og lever side ved side med oppdrettsfisken)
• Brakklegging (koordinerte produksjonspauser i soner der det er flere anlegg)
• Mekanisk fjerning (f.eks. spyling av lus av fisken)
• Beskyttelsesskjørt (permaskjørt) rundt anlegg for å hindre lusepåslag
• Legemidler (godkjent legemiddel mot lus blandes i vannet der fisken oppholder seg, eller tilsettes i fôret for en periode)

Bruk av legemilder kan bare skje når det er foreskrevet av veterinær. Næringen har som mål å komme bort fra bruk av legemidler, og det pågår en stor forskningsinnsats for å forbedre "verktøykassen" mot lus. Næringen jobber også målrettet med å forbedre rutiner og prosedyrer for overvåkning og kontroll. Det er også stort behov for å øke kunnskapen om lakselusas biologi, hva som forårsaker endringer i luseforekomstene i havet og hvordan lus påvirker ville fiskebestander.