Havbruk skaper levende kystsamfunn

Havbruket sikrer livskraftige lokalsamfunn langs hele Norges lange kyst, slik fiskeriene har gjort det gjennom århundrer.

Det er politisk enighet om å bruke ressursene over hele landet, og at folk skal bo og leve også utenfor våre største byer. Norges kystlinje er over hundre tusen kilometer lang. Like lenge som det har bodd mennesker i Norge har de rike ressursene i havet skapt grunnlaget for den spredte bosettingen som er unik for landet vårt.

Stadig færre fiskere
Den tradisjonelle fiskerinæringen sysselsetter imidlertid stadig færre. I 2010 var det under 10.000 som hadde fiske som hovedyrke. For tjue år siden var dette tallet dobbelt så høyt. Utviklingen gir færre en reell frihet til å bosette seg der de ønsker, også hvis de ønsker å jobbe og leve i mindre byer og tettsteder langs kysten.

Færre arbeidsplasser og mindre verdiskaping skaper også en utfordring for det politiske målet om opprettholde både matproduksjon og bosettingsmønster i landet. Produksjon og tilførsel av sjømat må nødvendigvis skje nærmest mulig fiskeressursene, og derfor er det nødvendig at folk kan leve og bo nettopp på kysten. Havbruk er ett av svarene på denne utfordringen.

Havbruk forlenger fiskeritradisjonen
Det å drive havbruk er en naturlig forlengelse av landets tusenårige fiskerihistorie. Når Norge likevel også i framtiden vil ha en levende kystkultur, skyldes det i høy grad at havbruket bidrar til å holde hoder og hender i sving i distriktene.

De lokale ringvirkningene rundt havbruksanlegget er formidable: Hvert årsverk i havbruksnæringen skaper nesten to årsverk i andre deler av næringslivet. Bedriftene i havbruksnæringen utgjør også hjørnesteinsbedrifter på mange små og store steder langs kysten, og de legger grunnlaget for servicebedrifter, veier og annen infrastruktur i distriktene.