Fiskehelsen i norsk havbruk er verdensledende

Norsk havbruk blir drevet etter et strengt regelverk og høye kvalitetskrav. Fiskehelsen og fiskehelsetjenesten i næringen ligger i tet internasjonalt.
 
Lakseproduksjon innebærer et etisk og juridisk ansvar for fiskens velferd. Av hensyn til miljø, mattrygghet og ikke minst fiskens helse og velferd er det også strenge krav til driften hos de som får konsesjon til å drive havbruk i Norge. Veterinærinstituttet har vurdert oppdretternes rutiner og myndighetenes regler, og slår fast at helsesituasjonen for norsk laks er blant de beste i verden.

Minimal mengde fisk og maksimal mengde vann
I en fiskemerd er det 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann. Denne lave fisketettheten bidrar til gode vekst- og leveforhold for laksen. Et typisk produksjonsanlegg for laks består av seks til ti merder, og har mellom 3.000 og 4.000 tonn fisk. Merden består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Notposen er mellom 20 og 50 meter dyp. Vanlig diameter på merden er om lag 50 meter, men de største har en omkrets på 200 meter.

Kun én årsklasse om gangen
Stedet der et produksjonsanlegg plasseres, kalles en lokalitet. Når anlegget er tømt for fisk, skal lokaliteten ligge brakk i minst to måneder før neste generasjon fisk settes ut. Dette gjøres av hensyn til bunnmiljøet og for å redusere eventuelt smittepress i området. Hver lokalitet kan bare ha én årsklasse med laks. For å sikre kontinuerlig produksjon er det derfor minst to lokaliteter for hver konsesjon.

Laksen trives i kaldt vann
Oksygeninnholdet, temperaturen og saltinnholdet i havet ved anlegget overvåkes nøye, fordi dette påvirker fiskens helse og velferd. Laks, som andre fisker, er vekselvarm og får derfor den samme temperaturen som omgivelsene. Høy temperatur gir laksen høy forbrenning, og dermed større oksygenforbruk.

Varmt vann inneholder også mindre oksygen enn kaldt vann. Derfor trives laksen godt i våre kalde farvann.