En bærekraftig havbrukshistorie

I 40 år har havbruksnæringen, myndighetene og forskningsmiljøer samarbeidet for å utvikle en profesjonell næring som driver bærekraftig matproduksjon.

FN deler bærekraft inn i tre dimensjoner: Den sosiale, som handler om likhet og utjevning, den økonomiske, som handler om inntekter og den miljømessige, som handler om økologi.

Utviklingen av havbruk i Norge er en historie om hvordan næringen, myndighetene og forskere har samarbeidet for å utvikle en bærekraftig næring i alle disse dimensjonene.

Noen viktige milepæler:
•    1970: Brødrene Ove og Sivert Grøntvedt setter ut 20.000 laksesmolt på Hitra, i det som blir regnet som verdens aller første lakseanlegg.
•    1973: Stortinget vedtar en konsesjonslov for oppdrettsnæringen, for å sikre at den styrker norske kyst- og fjordsamfunn og ikke blir en næring for industrigiganter. Det samme formålet er sentralt når den nye Akvakulturloven kommer i 2005.
•    1974: Etter en rask økning i produksjonen erfarer havbruksnæringen en omsetningskrise. I stedet for å underby hverandre går næringen sammen om en innfrysningsordning for å regulere markedet. Det samme tiltaket blir satt inn i 1990.
•    1978: Tilstrømmingen til næringen er så sterk at det blir satt en midlertidig stopp for konsesjoner.
•    1983: Sykdom i merdene er et så stort problem at Fiskeoppdretternes salgslag oppretter prosjektet «Frisk Fisk» for å støtte opplysningsarbeid og forskning på sykdomsbekjempelse.
•    1986: Markedsinitiativet «Prosjekt Japan» øker eksporten av norsk sjømat til Japan med 250 prosent på fem år, blant annet fordi laks og ørret kommer inn i sushimarkedet.
•    2011: Bedriftene organisert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening forplikter seg til en rekke nye tiltak som forsterker innsatsen mot rømming og lakselus.